Vi gjør ikke blindtest, men smaker på alle sakene ved
kjøleskapstemperatur, romtemperert og varmere hvis det virker
fornuftig.
Ordliste
Amino-san: Mål for smak av umami. Jo mere aminosyrer jo mere umami.
Dai-ginjo: Sake hvor risen har blitt polet til minst 50 % og gjæret på lavere temperatur over lengre perioder.
Genshu: Sake som ikke er tilsatt vann. De fleste saker idag blir tilsatt vann for å få alkoholprosenten ned fra 18-19 til 14-15 %.
Ginjo: Sake hvor risen har blitt polert til minst 60 % og gjæret på lavere temperatur.
Honjōzō: Sake som har blitt tilsatt destillert alkolhol på slutten av gjæringsprosessen. Risen må være polert til minst 70 %.
Junmai: Ren risvin som ikk er tilsatt f.eks. alkhol. Laget kun av vann, ris og gjær. Måtte tidligere være polert til minst 70 % men detter er ikke lenger nødvendig.
Muroka: Sake som ikke har blitt karbonfiltrert.
Nama: Sake som ikke har blitt pasteurisert.
Nigori: 'tåkete sake' Sake som ikke har blitt filtrert.
Polering: Hvor mye av riskornet som er igjen etter sliping.
San-do: Mål for tetthett av syre. Høye tall er tørr sake. Lave tall er søt.
Shiboritate: Sake som har blitt tappet uten den normale 6 måneders modningen.
SMV: Sake Meter Value. Nihonshu-do. Mål for sødme i sake. Jo lavere nummer jo søtere sake. +3 regnes idag som nøytral.
Tokubetsu: Sake som har blitt brygget med spesielle metoder. Risen må også være polert til minst 60 %.
Yamahai: Metode for å lage startkultur. Kjappere og en forenkling av tradisjonell metode, kimoto. Lite brukt idag av andre en små bryggerier. Sokujō er en mere effektiv prosess og den vanlige måten å lage startkultur på idag.
Fredag 29. april 2011 - 5 sake fra Nøgne Ø
Nøgne Ø liker røffe smaker på sine øl og dette kommer tydelig fram også i saken. Kun en av de fem vi prøvde var pasteurisert og flere filtreringsprosesser har vært hoppet over i produksjonen. Den normale mondningslagringen på seks måneder før tapping har også blitt droppet på flere av sakene. Noen av sakene vi hadde fått tak i var fra Batch 001 og alle minst 6 måneder gamle og noen nesten ett år. Den lange tiden fra tapping til smaking av de upastueriserte kan ha endret smaken fra den opprinnelige intensjonen.
Yamahai Genshu Muroka Shiboritate Nama Junmai-shu(Nama-Genshu)
Lys gulgrønn stråfarge. Langsom floral start, men ikke krydret. Eksploderer kort etter i munnen med en kraftig og pikant syrlig frisk og fruktig smak. Mangfoldig og litt usamlet. Virker som om den prøver å være litt mye på en gang. Smaken virker litt påtvunget, men avslutningen ligger lenge og virker mere harmonisk. Sprer seg godt i munnhulen. Kraftig og fyldig aroma med innslag av gjær og ris.
Kan fungere sammen med øl, men kanskje best egnet til drinkmiksing.
Hvit i fargen. Her hadde tydligvis gjæringen fortsatt i flasken og saken var svakt boblende og prikket på tungen. Direkte i sin tilnærming og brer seg ikke i munnhulen. Mataktig med en syrlig kefiraktig smak. En lite elegant avslutning med assosiasjoner til gjæret brie.
Sake på vei til å bli sake. Ble litt for mye for mange i panelet og en utfordring å drikke.
Klar og gjennomsiktig. Svakt kornete, men dekkende, fyldig og litt flat. Frisk og markant blomstersmak i flere stadier. Pinjekjerner og fløyel. Drøy med en enkel og samlet smak. Høflig avskjed.
Allrounder som kan fungere til sushi, men ikke sashimi. Sake slik vi kjenner sake.
Yamahai Genshu Muroka Shiboritate Nama Junmai-shu(Yamahai Motoshibori)
Nesten limegrønn farge. Tung, fet og fint dekkende sake. Omfattende. Bredere smak enn de andre med citrus, honning, melon fra start til midte. Kompleks og med en svak boblefølelse. Ukorrupt fruktig avslutning som sitter lenge med en svak krydret ostesmak.
Balansert hele veien gjennom, men litt unnvikende. Dessertvin? Til tofu eller som salatdressing. Salt og sprøtt.
Tett, sammensatt og litt asynkron tekstur. Lite karakter med en flat smak. Hint av grønn te. Rund oppfyllende start, men følger ikke opp og avsluttes fort.
I testpanelet: Jesper Alvær, Peder Selmer, Karianne Hjallen og Ken Olling, Ingrid Skarholt og Arne
Austbø.
Lørdag 22. januar 2011
Sho Chiku Bai Classic Junmai
Dette er en allrounder uten de store faktene. Lettdrikkelig
og avrundet smak med en blomstrete og eple/citrusaktig smak.
Sval og litt matt tekstur, men klar i fargen og brer seg utover
på sidene i munnen. Tørr og sterk avslutning som blir
hengende igjen i halsen.
Får mere karakter oppvarmet. Fruktig også varm. Perfekt
varm drikke om man sitter på isen og pilker.
Kan drikkes til det meste og ingen spesielle preferanser.
Mandler ble foreslått da vi drakk den ved 40 grader.
Type:
Junmai
Produsent: Takara Sake USA
Opprinnelse: California, USA
Ris: Sho-Ckiku-Bai?
Gjær:
Polering:
SMV: +3
Alkohol: 15 %
Mutemuka
Organisk upasturisert sake. Ingen dato på etiketten som
viser når den ble produsert og dermed vanskelig å vite hvor
mye smaken eventuelt har endret seg over tid. Helt klar væske
så den hadde hvertfall ikke gått helt galt over tid. Rotete
og knudrete tekstur. Upresis aroma. Høy alkholprosent gir en
kraftig start. Sterk krydret og tøff treffer den hardt men
slukner fort litt småsurt og jordaktig.. Smak av kakaopulver
og anisrot. Tåfis og sprit.
Enda mere pågående oppvarmet. Framtredende alhoholdunst og
litt kjedelig. Lik mange andre sakeer blir den som graut
oppvarmet.
Passer til frityrstekt eller veldig fet mat.
Type:
Junmai Muroka Nama (ufiltrert og upasturisert junmai)
Produsent: Mutemuka Shuzō
Opprinnelse: Kochi, Japan
Ris:
Gjær:
Polering:
SMV: +5
Syre: 1.6
Alkohol: 18 %
Sho Chiku Bai Premium Ginjo
Kveldens eneste Ginjo og svarte også til forventningene i
så måte. Luftig og myk, men kiler litt. Ren og fruktig smak
som legger seg på tungespissen. Elegant og mild
tilstedeværelse. Smak av gule plommer og hint av vanilje, men
utfordrer ved å ikke gi seg helt til kjenne. Smal med lang
ettersmak som forblir diffus og gir seg på topp.
Bør drikkes avkjølt.
God drikke til sushi og grønt. Fin også som kompanjong til
grillet fisk.
Organisk sake på flaske med flott etikett. Saken har et
skjær av gulfarge og litt lavere viskositet enn kveldens andre
saker. Dette gir en smøraktig og seig, men likevel hard
opplevelse i munnhulen. Saken brer seg fint i munnen og vokser
forsiktig til den gir dekkende fruktaktig og nøttete smak.
Litt som belgisk sterkøl. Svir litt i sin sødme og gir
assosiasjoner til besøk på bryggeri. Svak duft av mose og
fuktig halm. Rund og kraftig aroma av syrlig gjær, men også
lett floral. Lang avslutning fra ganen og ned til drøvelen.
Litt bitter. Sitronsten.
Oppvarmet virker den søtere, men gir en sur ubehagelig
stikkende smak i munnen.
Prøv til litt sterk mat. Gjerne også til yakitori.
Type:
Junmai Muroka
Produsent: Terada Honke
Opprinnelse: Chiba, Japan
Ris:
Gjær: Kun naturlig gjær. Ingen dyrket kultur.
Polering: 90 %
SMV: +5
Syre: 3.5
Alkohol: 15 %
Ine Mankai
Sake laget delvis på rød ris. Roseaktig farge med en tynn
litt krydret tekstur. Søt, men snerten start. Blomster og
citrusfrukt assosiasjoner, tyggis, kirsebær og litt nøtt.
Smaker bringebærsaft og minner lite om sake. Skuff og gjær
aroma. Avslutningen er eddikaktig og sur, men konsekvent og
vedvarende. Ender bittert. Minner om sherry.
Mister sødmen når den varmes opp. Bør drikkes
avkjølt.
Balkongsake på jentefest en varm sommerdag. Aperitif.
I testpanelet: Hans Petter Sydsæter, Kristin
Bråten, Jesper Alvær, Christen Gran, Ingrid Skarholt og Arne
Austbø
Lørdag 11. september 2010
Shirayuki Sake
Kan vel kalles klassiker fra polet, men i denne sammenheng
uten positive attributter. Har lenge vært den eneste saken
tilgjengelig på polet i tillegg til "Gekkeikan Sake".
En søt sake med smak av alkohol og gjær. Hard, kornet
tekstur som stikker på tunga, men likevel tung og fet. Servert
kald har den en bitter smak med en akoholisk/metallisk
ettersmak som forsvinner fort. Framstår som litt lettere ved
oppvarming, men ingen smaksopplevelse. Svelg og forsvinn.
Best varm, Om du må drikke denne så prøv den til grillet
fisk. Kanskje også rødt kjøtt.
Nakao Maboroshi Sake 2009
Fjellvannren med alkoholsmak. Delikat sake, men likevel ikke
særlig spennende. Passer fint for nybegynnere. Ren, lett og
fruktig sødme med en myk start. Ligger lenge i munnen med en
krafig men elegant ettersmak. Smaker som alkoholisk vann
oppvarmet
Allrounder som fint kan drikkes til sushi og sashimi. Kunne
blitt servert i vinglass. Drikkes nedkjølt, men åpner seg
litt over tid.
Sho Chiku Bai Tokubetsu Premium Junmai
Søt og syrlig med smak av litchie og pære. Frisk med aroma
av ris, gjær og litt sjø. Varm lang avslutning som blir
liggende i nesen. Antydning til rettich og sedertre. Ren, lett
og subtil sake. Kveldens beste. Mister alt preg oppvarmet
Fin til sashimi og tataki.
Kyo no Sui Junmai Daiginjo
Daiginjo og kanskje kveldens mest interessante. Søthet som
går over i tørr. Frisk og blomstrete med smaker av fersken,
bringebær, anis og eple.. Tresmak og lær. Gir uttrykk for
ektehet og fullstendighet. Fordeler seg i hele munnen og
trekker seg langsomt bakover med en tørr og bitter spenst.
Blir veldig søt oppvarmet
God i seg selv, men passer fint til egg, miso, grillet fisk
og maki/tang. NB. fancy flaske, men ikke god å helle fra.
Søt sake med parfymert tutti frutti og pæresmak. Intens og
nesten overdøvende lik smak hele veien gjennom munnen. Kort
stikkende ettersmak. Mer søt men fyldigere oppvarmet. Ikke så
emmen. Også daiginjo, men noe helt annet enn ovenstående.
Sterk mat vil nok ta bort noe av det søte slik at
bløtheten kommer bedre fram. Prøv med wasabi, chili eller til
stekt kjøtt
Kiuchi Kikusakari Tokebetsu Honjozo
Mer blaut enn bløt. Tørr og lett honjozo med få smaker.
Litt som vodka light, men med duft av ris og gjær. Rensende og
litt utvannet, men likevel moden. Fin drikkesake sammen med
øl. Kommer best til sin rett romtemperert.
God til mye, men lever lite. Drikkesake.
Karakuchi Kiippon Masumi Sake
Tørr på sidene med etsende, snerpete og litt bitter smak
av citrus. Tom, brent ettersmak. Astringent. God, men litt
pregløs. Blir søt oppvarmet og drikkes best iskald.
Allrounder, men prøv med hval, and eller gresskar og
bonito
Bonus (ikke med i testen)
Utover kvelden dukket opp to flasker sake til. Den ene meget
eksklusiv og tatt med fra Japan og den andre en testsake fra
Vinmonopolet som ikke er i sortimentet. Begge to med meget
karakteristiske smaker. Iceberg
virker neste upasturisert, men er klar som glass. Hadde vært
spennende å teste mot Nøgne Ø sine upasturiserte. Kraftig
aroma av gjær og mest for kjennere. Kikusari Tarusake hadde overtydlig smak
av sedertre, men et godt og spennende innslag.
I testpanelet: Hans Peter
Sydsæter, Stephan Granhaug, Peder Selmer, Ingrid Skarholt og Arne
Austbø.
Kontaktinfo: epost - info@taku.no , telefon - 41 17 89 89
, adresse - københavngata 2, oslo